Trykk på de ulike temaene for å lese mer

Passeringproblematikk er et veldig vanlig problem og skyldes gjerne at hunden er noe usikker på andre hunder, eller at den har veldig høy motivasjon til å hilse på andre hunder og dermed blir frustrert. Begge årsaker kan gjøre at aggressiv atferd kan oppstå, selv om hunden ikke nødvendigvis er sint i hundemøter der hunden er løs. 

Passeringsproblemer løses vanligvis med motbetinging og desensitivering, eller med lydighet/kontakt. Førstenevnte metode er å preferere da, man med den fremgangmåten lærer hunden å håndtere følelsene sine i møte med andre hunder. Man lærer hunden at det er hyggelig å se andre hunder, og man gir hunden positive assosiasjoner til det hele. Med trygghet kommer også ro, og kontakt med med fører. Metoden går i all hovedsak ut på å belønne hunden når den ser en annen hund. Det som avgjør om man lykkes med treningen er elementene AVSTAND til møtende hund, TIMING på belønningssignal, OVERBEVISNING sånn at hunden lar seg engasjere av hundefører, og BELØNNINGSFREKVENS (hvor ofte man belønner).  I de aller fleste tilfeller der eier forteller at de ikke lykkes med treningen, er det timing og belønningsfrekvens vi justerer for å lykkes. Ved å belønne før hunden anspenner seg og gjenta belønning så ofte at hunden aldri reagerer med negativt stress (til å begynne med kanskje hver sekund), så får hunden den gode opplevelsen vi jakter på og vi kan begynne å strekke tiden og justere avstander. 

Jeg har per nå tre online forelesning om passeringsproblemer som er verdt å se:

https://boon.tv/hundetrener-maren/passeringsproblemer

https://boon.tv/hundetrener-maren/passeringstrening-i-praksis

https://boon.tv/hundetrener-maren/harmonisk-tur-i-bnd

Dersom du har problemer med hundemøter på tur, vil vi anbefale deg å oppsøke et kurs i hverdagslydighet, eller et passeringskurs. Flere hundeskoler/hundetrenere kan hjelpe deg gjennom privattimer, så ta kontakt med en hundeskole/instruktør ditt nærområde. Å bli med på/opprette faste tur-grupper med andre hundeeiere kan også være et godt tiltak for å venne hunden til å gå pent selv om det er andre hunder i nærheten.

At hunden glefser mot folk kan skyldes i de aller fleste tilfeller usikkerhet (av ulike årsaker). Altså at hunden blir så redd at den prøver å forsvare seg selv ved å knurre, glefse eller kanskje til og med bite. Vår første oppgave er alltid å finne ut av hvorfor hunden glefser eller hva som trigger atferden. Vi må finne ut hva hvorfor hunden blir usikker eller stresset og gjøre hunden tryggere og mer tolerant der etter. 

Se forelesning om sosial frykt her: https://boon.tv/hundetrener-maren/sosial-frykt

Forelesningen handler om hunder som er redde for folk, og hva du kan gjøre for å bedre situasjonen for både deg selv og hunden. 

Usikkerheten kan komme av at hunden har fysisk vondt noe sted, og første tiltak er derfor alltid en grundig undersøkelse for dyrlege. 

Språk: Hunder vil alltid gi noen signaler før de glefser, men signalene kan være små og vanskelige å se, og mange tror derfor at glefsingen kommer helt uten forvarsel. De dempende signalene som kommer på forhånd kan for eksempel være slikking på snuten, fravikende blikk, stiv kropp, dirrende hale, forsøk på å trekke seg unna eller rynking på nesa. Dette er tegn det er viktig å få med seg og ta hensyn til, slik at hunden kan få lov til å trekke seg unna før den føler behov for å glefse eller bite. Mange hunder trenger hjelp til å forstå at de kan trekke seg unna situasjoner de synes er ubehagelige. Ved å være oppmerksom på hundens signaler kan du lettere gripe inn og veilede hunden din tidlig. Straks hunden viser dempende signaler kan du oppmuntre hunden til å trekke seg unna, feks ved å be hunden om å gå i senga si og belønne at den klarte det. 

Trening: Parallelt med å lære hunden å trekke seg unna, bør man jobbe med å gjøre hunden mer glad i det den er redd for. Til dette kan man bruke metodene motbetinging og desensitivering, der man bare jobber med å få hunden til å assosiere trigger med noe hyggelig, og man utsetter hunden for veldig mild grad av den ubehagelige triggeren slik at hunden blir vant til den. Er hunden feks usikker på barn kan man både belønne hunden for å se på barnet, og være på en så stor avstand at hunden blir vant til barnet uten å kjenne på de usikre følelsene. Gradvis jobber man seg nærmere, eller lar barnet opptre mer og mer voldsomt på god avstand. Man kan også jobbe med sosial lek, der fremmede tar kontakt med hunden på god avstand, sier feks hei, og kaster en belønning vekk fra seg som hunden kan jage og spise. Man bør ikke lokke hunden til seg, da det ofte gjør hunden mer usikker. 

Noen hunder glefser også grunnet ressursforsvar. Se punktet lenger ned her for tips og råd. 

At hunden ikke vil være alene kan skyldes manglende positiv trening på nettopp dette, eller en grad av separasjonsangst. Det kan være genetisk betinget og vanskelig å gjøre noe med, men i noen tilfeller kan det også bli bra med riktig trening. 

Jeg har en egen forelesning om separasjonsangt her: https://boon.tv/hundetrener-maren/separasjonsangst

Symptomer

Hunder kan vise separasjonsangst ved klassiske stress-symptomer som:

• Pesing
• Utrolighet
• Vandring
• Skjelving
• Sikling
• Vokalisering (bjeff, ul, klynk)
• Gjøre fra seg inne
• Ødelegge innbo (rive opp sofa, grave på døra, klore av gulvlister). 

At hunden gjør noe av dette betyr ikke nødvendigvis at hunden har separasjonsangst. Mange hunder kan både vandre litt, pipe litt og kanskje bjeffe på lyder ute i tillegg til å gjøre noe herverk inne, uten at de nødvendigvis har separasjonsangst. Hunder kan eksempelvis tisse inne fordi de ikke er renslige enda, det kan være medisinske årsaker/inkontinens, markering eller demens. At hunden ødelegger ting kan skyldes lek, at hunden er understimulert, territoriell atferd eller frykt. Vokalisering kan skyldes lek, territoriell atferd (vokt), smerter eller som nevnt at hunden varsler på lyder den hører utenfra. Det er altså summen av stressymptomer og intensiteten av disse som sier oss noe om hva hunden føler og som kan indikere om hunden har separasjonsangst, samt at man registrerer hva som trigger atferden. 

Hvorfor? 

Stadig flere studier indikerer at separasjonsangst ofte skyldes genetiske faktorer. Om en hund har separasjonsangst vil trolig flere av valpene få samme problem. Dette kan man også se ved at en del raser oftere har separasjonsangst enn andre (spaniel feks). Det anbefales derfor ikke å avle på hunder med separasjonsangst. 

Manglende miljøtrening og tilvenning kan også være medvirkende årsak. Hvis hunden er genetisk disponert for å utvikle separasjonsangst blir miljøtrening, tilvenning og trening spesielt viktig for å forebygge problemer. Med miljøtrening menes at valpen og unghunden får undersøke ulike miljøer der den snuser og ser på ting i som er der. Det er da naturlig at hunden synes noe er litt skummelt. Det å undersøke skumle ting og oppleve at det er helt trygt bidrar til å styrke hunden mentalt slik at den blir mer robust. Altså at hunden utvikler en normal stressrespons.  

Hunder kan også utvikle separasjonsangst etter traumer. Feks at de har opplevd høye smell mens de var alene hjemme, eller at de har vært i en bilulykke og blitt generelt mer nervøse enn før. 

Separasjonsangst kan også oppstå etter endringer i hverdagsrutinene, som at eier har jobbet hjemmefra en stund eller hatt permisjon, som gjør at hjemme-alene-tid utgår. 

Det kan også skyldes andre sykdommer. Sjekk derfor alltid at hunden er frisk og rask før du konkluderer med at hunden har separasjonsangst. Det har feks vært tilfeller der hunder har blitt 

Behandling

Det er verdt å nevne at det ikke er gitt at separasjonsangst kan trenes bort i alle tilfeller. I en del tilfeller er løsningen på problemet å løse det rent praktisk, som å få hundepass mens man er på jobb, bytte jobb så hunden kan være med, eller omplassere hunden til noen som har mulighet for å tilrettelegge. Hunden har dårlige prognoser dersom problemet er vanlig for rasen, familien til hunden har samme problem, hunden har sterke symptomer/er hysterisk, hunden aldri har klart å være alene hjemme, ikke har vært alene hjemme på lang tid (et år+) eller hundeeier ikke har mulighet til å utføre treningen uten å la hunden være alene hjemme i behandlingsperioden. Hunden har bedre prognoser hvis det ikke er et vanlig problem for rase, den har klart å være alene hjemme tidligere, problemet har vart i kort tid, hunden klarer seg alene i bilen eller hos hundepasser, og hvis hunden er generelt godt trent og vant til å lære seg ting.

Separasjonsangt handler om hundens følelser. Vi må gjennom trening få hunden til å føle noe annet enn den gjør idag, og det er naturlig nok en tidkrevende prosess som man må ta i små steg for å lykkes. Gjennom trening prøver vi å endre hundens følelser knyttet til det å være alene hjemme. Prosessen kalles systematisk desensitivering. Altså at vi gjennom et system får hunden mindre sensitiv til alt knyttet til det å være alene hjemme. 

I treningsprosessen er det viktig at hunden ikke er mer alene hjemme enn den takler godt. Dette er det som kanskje gjør prosessen mest krevende. Vi skal prøve å gjøre hunden komfortabel med å være alene hjemme. Da skal den egentlig «glemme» at den egentlig er redd. Dersom hunden opplever å være alene hjemme lenge en dag i prosessen og er redd, så setter det treningen helt tilbake til start og vil være veldig ødeleggende. 

1. Filme
   Det første steget i treningen er å filme hunden alene hjemme. Finn ut hvor lenge hunden kan være alene hjemme før den stresser. Og finn evt ut om hunden roer seg igjen innen rimelig tid (30 min feks – tid avhenger av stressnivået). Hvis hunden blir hysterisk med en gang du går ut skal du gå rett inn igjen. 

2. Hvor skal hunden være? 

De fleste hunder roer seg best på et avgrenset område hjemme. Finn ut hvor hunden din oftest legger seg og slapper av, og bruk gjerne dette som utgangspunkt. Noen hunder roer seg best når de ser utgangsdøra, feks i gangen, mens mange liker godt å være i husets oppholdsrom.

• Trekk for gardiner så hunden ikke kan se ut (gjerne 10-30 min før avreise)
• Sett på noe bakgrunnsstøy hunden trives med som radio eller tv (gjerne 10-30 min før avreise)
• Gi gjerne hunden noe godt å spise/tygge på når du skal dra/starte treningen

3. Triggere:

Det at du tar på deg sko, jakke og tar med deg nøkler kan vekke hundens vonde følelser. For å gjøre hunden mindre sensitiv for dette kan det være lurt å ta av og på sko og jakke etter hver tur, 5-10 ganger på rad. Om hunden stresser seg opp kan du vennlig be hunden om å legge seg i senga si/på plassen sin igjen før du gjentar noen ganger til. Nøkler kan være lurt å ha i jakkelomma. 

4. Generelle tiltak:

En hund med separasjonsangst trenger gjerne å mestre bedre å være selvstendig. Den skal ikke være alene under treningsprosessen, men man kan likevel gjøre en rekke tiltak for å venne hunden til å være trygg uten å være tett sammen med. Man kan ignorere en del oppmerksomhetssøkende atferd og redusere noe fysisk kontakt. Ved at DU tar initiativ til kos og oppmerksomhet vil kanskje hunden slappe litt bedre av og ha mindre jag etter oppmerksomhet. Lær også hunden å sove for seg selv, utenfor soverommet. Denne tilvenningen kan gjøres gradvis. 

Når du er hjemme med hunden er det viktig at hunden får nok aktivisering. En hund som har fått brukt seg fysisk og mentalt har bedre forutsetninger for å kunne slappe av alene. Hunden bør også læres til å legge seg «på plassen sin» fremfor å fotfølge deg rundt i huset. Gjør dette til en hyggelig øvelse ved bruk av belønninger i innlæringen. Hunden bør vennes til å ikke være med inn på toalettet o.l. – det er nemlig en fin anledning til å venne hunden til å være litt alene i stua mens eier er ute av syne, men likevel inne i huset. 

5. Separasjonstrening

Når du har tilrettelagt, forberedt og vent hunden til litt mer selvstendighet med generelle tiltak, er det klart for å starte selve separasjonstreningen. 

Dropp triggere: Start med å ha på deg sko og evt jakke en god stund før du starter treningen. Gardiner skal være lukket, bakgrunnsstøy på osv. Dette bør gjøres en halvtimes tid før du trener, sånn at hunden ikke forbinder dette direkte med at du går ut. 

Hvis hunden ikke takler å være alene hjemme i det hele tatt kan starten se sånn her ut. 

Start med å bare gå ut i gangen hvis hunden er i stua el.l. Du trenger altså ikke gå helt ut før på feks dag 4 av treningen. Her kjører vi 10 økter/repetisjoner per dag. Du kan godt gjenta dette flere ganger per dag, men uten å strekke tiden noe raskere. 

Fortsett slik helt du er i mål. Man kan vurdere å øke tiden raskere når man har oppnådd ganske lang tid. Om hunden feks kan være alene hjemme i 15 min, kan man vurdere å øke med 1 min av gangen isteden for 3 sekunder av gangen. Men følg formelen for variabel varighet, der du legger til 3 en økt, trekker fra 2 neste økt, for så å legge til tre neste økt igjen. 

Vi holder ikke privattimer for å løse separasjonsangst, da vi ikke har fasiliteter til å se/trene på øvelsen i våre treningsfasiliteter.

Når en hund bjeffer mye på alt mulig skyldes det ofte at hunden er noe usikker/nervøs, eller at det er en hunderase som er avlet frem for å bjeffe. Dersom det skyldes at hunden er genetisk anlagt å bjeffe, må man nok i stor grad akseptere at slik er det, og heller legge til rette for at hunden er mest mulig skjermet fra det den bjeffer på. Men om bjeffingen skyldes usikkerhet, hvilket er veldig vanlig, kan man feks gjøre følgende tiltak:
Kartlegg hvilke situasjoner hunden bjeffer i. Når en slik situasjon oppstår kan du strø hundemat/godbiter utover gulvet/bakken, slik at hunden må snuse etter godbiter. Dette kan berolige hunden og gjøre den tryggere på situasjonene, og det kan gjøre at du lettere får hunden ut av «bjeffe-transen». Med mange vellykkede repetisjoner kan hunden bli tryggere og uvanen ved å bjeffe kan bli redusert.  Husk å ikke kjefte på hunden når den bjeffer av usikkerhet, da det som regel bare gjør hunden mer usikker og bjeffingen verre.

Bjeffing kan også skyldes engasjement, separasjonsangt, agressivitet og en del annet. For mer info, tips og råd, så anbefaler jeg å se denne forelesningen om bjeffing: https://boon.tv/hundetrener-maren/bjeffing

Å få hunden til å gå pent i bånd kan være tidkrevende. Det finnes mange treningsmetoder for å lære hunden å gå pent i bånd, men vi kan beskrive en enkel metode: 
Nøkkelen ligger i å få hunden til å forstå at den kommer ikke fremover så lenge den drar. Altså kan du stoppe opp hver gang hunden drar i båndet. Når du stopper er det ønskelig at hunden også stopper og gjerne returnerer til deg eller ser på deg. Da kan du si bra (og gjerne slippe 3-4 godbiter ned på bakken som hunden får spise) og gå videre fremover. Om båndet blir stramt med en gang så må prosessen gjentas. Du kan gjerne også lære hunden en kontaktlyd (at du feks sier «se her» og gir hunden belønninger når den ser på deg), for å veilede hunden til å ha bedre kontakt og lettere lykkes med treningen. Husk å være tålmodig og rolig. Å kjefte på en hund som trekker i båndet vil som regel bare øke stresset og kan også gjøre hunden usikker, så her gjelder det å være rolig selv og ikke si så mye.

Det kan lønne seg å ha et skille på når hunden får lov til å dra i båndet, og når den skal gå pent. F.eks ved å ha hunden i en vanlig sele når den får lov til å trekke litt, og ha på halsbånd eller en sele med frontfeste når hunden skal gå pent. En Hali-sele kan gjøre treningsjobben litt enklere med store hunder, da selen bidrar til at hunden ikke nødvendigvis trekker liker hardt som med en vanlig sele. Men husk at en halisele ikke løser problemet i seg selv, men kun er et treningsverktøy som gjør at trekkingen i båndet ikke blir like kraftig, hvilket kan gjøre det lettere å gjennomføre treningen.

For mer tips og råd, se forelesningen om båndtrening her: https://boon.tv/hundetrener-maren/harmonisk-tur-i-bnd

Vi anbefaler som alltid å gå på kurs i ditt nærmiljø. Et kurs i hverdagslydighet bør passe bra dersom du trenger å lære hunden å gå pent i bånd.

Slik atferd er ofte genetisk betinget og trenger ikke ha noen sammenheng med at hunden har hatt noen vonde opplevelser knyttet til mennesker. Om hunden tidligere har vært mishandlet over tid er det klart at frykten er lært og ikke er genetisk.

Når det kommer til løsningsforslag så er tid det viktigste du kan bruke. La hunden modne og bli eldre, og prøv å gi hunden positive opplevelser med mange forskjellige mennesker. Hvis hunden blir skeptisk og vil trekke seg så bør den få lov til det, slik at den ikke føler seg presset. Hvis hunden forstår at det er mulig å trekke seg unna, vil den forhåpentligvis bli noe tryggere, og man unngå at det vipper over i forsvar/aggresjon. Vi anbefaler å unngå å lokke/lure hunden nærmere ved å friste den med godbiter, da det kan gjøre at hunden plutselig er nærmere enn den egentlig turte, og sånn sett får forsterket sin frykt. La hunden ta det i eget tempo og få menneskene til å være rolige og vennlige. Det er ofte lurt at menneskene ikke hilser på hunden, annet enn med et lite vennlig nikk eller smil og hyggelig stemme, for deretter å overse hunden slik at hunden selv får tid til å undersøke i sitt tempo.

Du kan gjerne ha med hunden rundt i mange ulike miljøer, “late som ingen ting”/vise selv at du koser deg, og håpe at hunden får flere og flere positive opplevelser med mennesker. Prøv deg litt frem og se hva hunden liker å gjøre. Noen hunder er f.eks. så glad i ballkasting og mykner opp når folk kaster ball med dem. Da får de et samspill der hunden er i aktivitet hele tiden og hunden er fri og føler seg ikke presset. Det fungerer fint på noen hunder, og dårlig på andre – her er det store individuelle forskjeller og du må selv prøve å finne ut hva hunden din liker å gjøre. Kontakt gjerne en hundetrener eller atferdskonsulent for veiledning.

Jeg har mange tips og råd til deg med en nervøs hund, i denne forelesningen: https://boon.tv/hundetrener-maren/nervse-hunder

Vi vil anbefale å kartlegge hvilke egenskaper man ønsker at hunden skal ha og lese seg opp på ulike raser via et raseleksikon. Man kan få mange gode råd og innspill ved å legge ut en post/spørre på en facebookgruppe/sosialt nettsted for hundeinteresserte, der mange mennesker med hundeinteresse og erfaring er samlet.  Man kan også prøve seg på rasevelgeren på www.kjopehund.no

Vi har dessverre ikke kapasitet til å hjelpe til med å finne hund eller bidra i valg av hunderase. For å velge riktig hunderase bør man vite mye om personlige preferanser, livssituasjon, behov og livsstil, og det er en tidkrevende oppgave å sette seg inn i før man kommer med anbefalinger. 

TIPS: Når du har valgt rase anbefaler vi å finne en oppdretter som er godkjent av raseklubben. En raseklubb har som formål å fremme god helse og mentalitet på rasen, og oppdrettere som følger raseklubbens krav er å foretrekke. 

Noen ganger har man behov for å lære hunden å gå bedre overens med en eller flere andre hunder. Det er likevel viktig å skille på noen ting: 
Du bør ikke forvente at hunden din blir venn med helt fremmede hunder uten videre. Noen hunder elsker alle hunder og blir venn med hvem som helst, mens andre er mer reserverte. Og det bør vi godta. Dette er også en av mange grunner til at jeg anbefaler å øve på å gå FORBI fremmede hunder på tur, fremfor å la hunden hilse på alle man møter. Mange hunder synes nemlig det er stressende å hilse på fremmede hele tiden – enten fordi de synes det er veldig spennende og dermed blir ivrige og ustyrlige, eller fordi de blir usikre aggressive. 

Om du har behov for at hunden din skal gå bedre overens med en eller flere andre hunder, feks fordi det er hunden til en god venn av deg eller fordi du selv skal få en hund til, så finnes det noen triks:
– Går en tur med de aktuelle hundene i bånd. Hold gjerne litt avstand hvis hundene trenger det for å være komfortable. 
– Slipp etterhvert en eller begge hundene. Fortsett å være i bevegelse selv og holde hundene i driv fremover. Hvis hundene blir anspente så bør de avbrytes eller settes igang så de går fremover igjen. 
– Om dette går fint kan man ta hundene med inn/i en hage e.l. Sørg for at hundene slapper av på hver sin plass, feks ved å bindene hundene eller be dem ligge og bli. Om alt virker harmonisk for fint kan de gjerne gå fritt. 
– Gjør litt parralell-trening for å øve på å være tett på hverandre i en konkurransepreget situasjon. 
For mer utfyllende svar og mer tips og triks rundt dette, anbefaler jeg å se denne forelesningen:
https://boon.tv/hundetrener-maren/flere-hunder-under-samme-tak-hvordan-unng-konflikter

Voldsom atferd er et av de områdene jeg får flest spørsmål om. «Valpebiting» er normal atferd og forsåvidt et vitalitetstegn, men det betyr på ingen måte at du skal tåle at valpen biter i deg eller skremmer barna. Om det er snakk om valper under 5 måneder kan du regne med at bitingen skyldes at valpen er leken, eller overtrøtt. Den greieste løsningen er da å si feks «ferdig», ta med valpen til valpegrinda si og gi den noe å tygge på der. Men husk også å sette av tid til å leke med valpen, men da helst på ditt initiativ. 
Om det er snakk om litt større valper eller voksne hunder er bitingen eller annen voldsom atferd ofte et uttrykk for økt stress, kanskje på grunn av iver/motivasjon, frustrasjon eller at hunden synes stemningen er litt dårlig og prøver å løse den opp litt med litt lek. Det finnes altså flere ulike følelser som kan ligge bak. Det finnes mange varianter og løsninger på dette, og jeg tar for mange mange av dem i denne forelesningen: 
https://boon.tv/hundetrener-maren/voldsom-atferd
Her er noen av rådene
– La hunden få bedre utløp for energien sin. Kanskje kan man bytte ut en båndtur med et søk eller leker eller godbiter i ulendt terreng, eller ta den med på en sykkeltur?
– Overse eller avvis hunden når den blir voldsom. Hvis det fungerer godt å overse hunden (feks snu ryggen til) så gjør du det. Men for mange hjelper ikke dette fordi de blir usikre av en så mystisk avvisning. Da kan det være bedre å si feks «ferdig» og holde hunden i selen (eller halsbåndet) til den kan stå på egne bein uten å bite, eller binde den fast et par meter unna deg til den står litt i ro. Vær rolig, ikke sint. 
– Tren mye på omvendt lokking og sitt.
– Når du skal gjenoppta aktiviteten med hunden kan det være fint å si «bli», kaste noen godbiter på bakken for å så å si «værsågod». Da får hunden skrudd på konsentrasjonen sin siden den må beherske seg litt, og den får en «soft start» fordi den søker og spiser seg igang i aktivitet.  
– Hvis hunden trigges av kommandoer/lydighetstrening kan det hende at hunden blir så ivrig at den «mister hodet». Start gjerne hunden med litt mer lokking til den er godt i gang.