Slik atferd er ofte genetisk betinget og trenger ikke ha noen sammenheng med at hunden har hatt noen vonde opplevelser knyttet til mennesker. Om hunden tidligere har vært mishandlet over tid er det klart at frykten er lært og ikke er genetisk.
Når det kommer til løsningsforslag så er tid det viktigste du kan bruke. La hunden modne og bli eldre, og prøv å gi hunden positive opplevelser med mange forskjellige mennesker. Hvis hunden blir skeptisk og vil trekke seg så bør den få lov til det, slik at den ikke føler seg presset. Hvis hunden forstår at det er mulig å trekke seg unna, vil den forhåpentligvis bli noe tryggere, og man unngå at det vipper over i forsvar/aggresjon. Vi anbefaler å unngå å lokke/lure hunden nærmere ved å friste den med godbiter, da det kan gjøre at hunden plutselig er nærmere enn den egentlig turte, og sånn sett får forsterket sin frykt. La hunden ta det i eget tempo og få menneskene til å være rolige og vennlige. Det er ofte lurt at menneskene ikke hilser på hunden, annet enn med et lite vennlig nikk eller smil og hyggelig stemme, for deretter å overse hunden slik at hunden selv får tid til å undersøke i sitt tempo.
Du kan gjerne ha med hunden rundt i mange ulike miljøer, “late som ingen ting”/vise selv at du koser deg, og håpe at hunden får flere og flere positive opplevelser med mennesker. Prøv deg litt frem og se hva hunden liker å gjøre. Noen hunder er f.eks. så glad i ballkasting og mykner opp når folk kaster ball med dem. Da får de et samspill der hunden er i aktivitet hele tiden og hunden er fri og føler seg ikke presset. Det fungerer fint på noen hunder, og dårlig på andre – her er det store individuelle forskjeller og du må selv prøve å finne ut hva hunden din liker å gjøre. Kontakt gjerne en hundetrener eller atferdskonsulent for veiledning.
Jeg har mange tips og råd til deg med en nervøs hund, i denne forelesningen: https://boon.tv/hundetrener-maren/nervse-hunder
